Musketerene henter inn mat fra butikklagere i Tromsø, og gir trengende gratis mat ved atde deler den ut til organisasjoner som jobber for byenstrengende.

Les artikkelen om Musketerene i dagens Itromsø, hvor vi omtales som Matens svar på Robin Hood.

Matprosjektet til Musketerene går ut på å hente matvarer som har for kort holdbarhetsdato til å bli sendt til butikker, før de deler maten ut tilforskjelligeorganisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon i Tromsø.

iTromsø blir med tilrettelegger Jan Sigmund Berglund og musketer Ørjan Hojem idet de drar ut på mathenting og matutdeling.

Med bilen full av brødvarer fra Tromsø bakeri, gjør de kun ett stopp – på lageret til Coop på Langnes.

Mye å hente

– Vanligvis står det kanskje én eller to paller fulle av mat, men Coop er blitt flinkere til å kaste mindre mat, sier Berglund idet han og Hojem henter en kasse full av frukt og grønnsaker på Coop.

– På en måte er det bra, men for oss som driver butikk med det, så er det litt dumt, fortsetter han.

Denne dagen er det mindre mat å hente enn det pleier å være, men det skal vise seg at det er akkurat nok til alle stedene de skal innom. Frelsesarmeen, som egentlig skal være første stopp, har nemlig stengt. Dermed blir det mer enn nok mat til både Kafé 103 og Kirkens Bymisjon.

70.000 kroner

På Kafé 103 leverer Hojem og Berglund fra seg flere poser brød, samt kassen med frukt og grønnsaker.

Allerede etter et par minutter kommer flere brukere innom og forsyner seg fra matfatet.

– Man må jo ha løk til suppa, sier én, og plukker med seg løk, gulrøtter og blåbær.

Ved Kirkens Bymisjon kan daglig leder Ann Karina Sogge fortelle om en stor besparelse i matbudsjettet for 2010.

– Vi sparte 70.000 kroner gjennom prosjektet til Musketerene, og vi har kjøpt inn egne frysebokser for å ta imot all den maten de kommer med, sier hun.

Sogge forteller om et økende behov for mat i Tromsø, og brødsjef Stein-Erik Nilsen fyller opp fryserne med syv fulle poser med brød fra bilen til Berglund og Ørjan Hojem.

– Musketerene er helt prima, skryter han.

Siste stopp

Siste stopp er asylmottaket i sentrum. Der møtes Berglund av to ansvarlige, som går i gang med å rope opp beboerne. Men før noen kommer ut, tar Berglund ut én brødpose og legger det av til lunsjen som Musketerene bruker å ha.

Én etter én kommer beboerne på asylmottaket ut til bilen og henter med seg en pose med brød. Alle er veldig takknemlig for det ekstra påfyllet av mat, og i løpet av kort tid er bilen tom.

Berglund setter seg inn i bilen, akkurat idét to etternølere kommer gående. Berglund ser på dem, og gir dem brødposen han har lagt av til Musketerenes lunsj.

– De trenger det mer enn oss.

Tidligere denne uken var NRK sammen med Musketerene for å lage en reportasje om vårt unike prosjekt. Innslaget ble i dag send på NRK Riksnyhetene kl 21.00, i tillegg til at det ble sendt på NRK NordNytt.

I dag fikk Musketerene sjansen til å møte selveste Kronprinsen og fikk også sjansen til å fortelle ham om arbeidet vi bedriver. Vi er mektig stolte over interessen han viste oss, og denne muligheten til å bli profilert i både aviser og på NRK!

Her er en link til en informasjonsfolder Kronprinsen fikk av oss.

Informasjon til Kronprinsen

Tidlig i høst begynte vi å tenke på hvor bakkete det er i Tromsø, og at vi slet med å komme fram mang en dag med Musketerbilen når det var som glattest.

Gjensidigestiftelsen inviterer hvert år alle i Norge til å søke om midler på prosjekter som de kan støtte, og vi var ikke snauere enn at vi sendte inn en søknad om å få en ny firehjulsdrevet varebil. Utrolig nok – de likte vår søknad, og bevilget 350.000  kroner til formålet.

Så for noen dager siden kunne vi gå til anskaffelse av en nesten helt ny Toyota med stor lastekapasitet og drift på alle fire hjul. Representanter for Gjensidigestiftelsen var i Tromsø, og med Frelsesarmeens gode hjelpere  som tilskuere fikk vi diplomet formelt overrakt. Vi takker så mye for at Gjensidigestiftelsen har troen på vårt prosjekt og valgte å være så gavmild.

Og ikke nok med det: Siden Toyotaforhandler Harila gav et enestående godt tilbud på en 2010 modell fikk vi også råd til å kjøpe en kjølehenger slik at vi kan holde matvarer kalde også på varme dager.

MUSKETERENE er i gang med sitt første år som en organisert prosjekt. I to år har vi kjempet for å få til et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune, UNN og NAV/ASVO. Nå ved årsskiftet gikk alt dette i boks, og Musketerene er nå en offisiell organisasjon administrert av ASVO.

UNN, Tromsø kommune og NAV finansierer hver sin stilling som skal jobbe for å gi flere et tilbud om Aktiv Rehabilitering. Totalt er det planlagt at 12 personer med psykiske lidelser skal få ta del i tilbudet. Prosjektet er i første omgang planlagt å vare tre år.

På veien mot å nå målet med å bli et offisielt prosjekt har vi vunnet flere små og store seire. Vi har fått støtte av Fylkekommunen for å utvikle et samarbeide med Nordgård, Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatrien har hjulpet oss til å få midler til å komme i gang med et komposteringsprosjekt som gir inntekter og arbeide og på selveste soldagen den 21. januar markerte vi den siste seieren, nemlig at vi har søkt og fått 350.000 kroner av Gjensidigestiftelsen til å kjøpe oss en firehjulsdrevet varebil og en tilhenger med kjøleanlegg. Trine Wekseth fra Gjensidgestiftelsen kommer opp for å treffe oss denne dagen og symbolsk overrekke gaven.

Fram til nyttår hadde ikke  MUSKETERNE fått en krone i driftsmidler og brukte alle midler de klarte å jobbe inn på å fylle på tanken, samt og dra på noen enestående terapireiser.

I praksis betyr det at de faktisk på egen hånd sponset givervirksomheten sin til de nødstilte. En fabelaktig dugnadsinnsats!

I løpet av høsten fikk Musketerene leie et av husene på gamle Berglund Behandlingshjem. Disse husene er nå i kommunens eie og har stått tomme i mange år. I sin tid var de eiet av Nasjonalforeningen for Folkehelsen og ble brukt av barnepsykiatrien for å hjelpe barn som trengte ekstra oppfølging for en periode.

Helt siden kommunen kjøpte alle husene på Berg for en symbolsk sum har vi hørt atNasjonalforeningen har vært litt lei seg for at kommunen ikke har funnet en god anvendelse for den flotte boligmassen.

 Vi har også nå fått erfare at det samme foreningen har blitt veldig glade for at det skjer positive ting på Berglund igjen – og Musketerene mottok derfor for noen dager siden 5000 kroner i julegave fra helselagets leder Myrthle Widding!

Vi takker så mye – det betyr mye for oss at vi oppnår anerkjennelse for vår aktivitet, og pengene kommer såvisst godt med!

Tromsøs grønne musketerer rir igjen. Denne gang med 700.000 Extra-kroner og ny Coop-avtale i saltasken.

Denne uken var Musketerene igjen omtalt i Nordlys, med overskriften, Praktisk arbeid letter psykiske lidelser og rusproblemer.

Musketerene nordlys 9.12.2010

Klokken 14 i dag offentliggjorde Stifelsen Helse og Rehabilitering hvem som fikk glede av Extra-midlene for 2010. Vi må bare glede oss fryktelig mye over at Musketerne er havnet på tildelingslisten med prosjektet “De grønne Musketerne” med 700.000 kroner.

Dette er et spesielt og nyskapende prosjekt som går ut på å bruke såkalte reaktorkompostering på matavfall fra grossistene. Dette vil føre til en langt bedre og mer miljøvennlig håndtering av dette avfallet, samtidig som det gir arbeide til våre Musketerer. Pengene som kommer inn vil i stor grad gå til å investere i kompostreaktorer!

En av jobbene som MUSKETERENE gjør er å hente matvarer med kort holdbarhet hos flere grossister. Disse matvarene deles ut til byens mange utsatte grupper via organisasjoner som jobber med disse: Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Kafé 103, Kafé X , Asylmottaket og Senter for Arbeid og Aktivitet.

Hoveddelen av matvarene kommer fra grossistleddet til COOP – og nettopp dette samarbeidet kaller vi for Frukt og Grønt. Gjennom denne virksomheten ser vi at bare på dette lageret kjøres store mengder matavfall på fyllinga ukentlig. Og nettopp her kommer prosjektet vårt inn: REAKTORKOMPOSTERING

Med de ressursene MUSKETERENE har i dag klarer man bare å håndtere en liten del av denne mengden varer. Hvis vi derimot rådde over kompostreaktorer som for eksempel JORAKOMPOST 5100 som hver uke omgjør 700 liter organisk avfall til ren kompostjord vil saken se helt annerledes ut.  Vi ser et bilde av en slik maskin  her.

Det er nemlig økonomi i begge endene av disse reaktorene: Vi har fått signaler på at COOP heller vil betale MUSKETERENE for å håndtere avfallet på en mer miljøvennlig måte enn det man gjør i dag, og kompostjorden som er sluttproduktet vil være ettertraktet vare.

Siden MUSKETERENE allerede har innledet et samarbeid med en gårdbruker og geitene der allerede spiser en god del av de matvarene som ellers ville gått på fyllinga har hun sagt seg villig til å bidra til prosjektet ved å stille gården sin til disposisjon for prosjektet. 

Det betyr i praksis at komposteringsmaskinene kan plasseres på Nordgård – og at samarbeidet med Helga Nordgård ytterlig opptrappes.  

Disse komposteringsmaskinene er dyre i innkjøp, og uten et tilskudd for å komme i gang vil det bli vanskelig å få vist fram denne ideen til næringsliv, miljøorganisasjoner og politikere. Slik vi ser dette er denne type avfallsbehandling framtidens måte å ta vare på resurssene. Når man med på kjøpet kan gi personer som ellers ikke kommer seg i jobb en virkelig meningsfylt aktivitet blir det ennå vanskeligere å si nei til å gå denne veien.

All virksomheten rundt dette skaper mengder med arbeid til vår gruppe; Henting, sortering, kjøring, levering, håndtering, gi noe til folk, gi noe til dyr, og det som er igjen går i komposteringsmaskinen.

Mer arbeid betyr flere MUSKETERER og flere som kan få tilbud om en bedre hverdag. Vi takker LPP (Landsforeningen for pårørende) for at de hadde trua på vårt prosjekt og stilte seg bak oss som søker. Her er linken til tildelinga

HURRA!!

Etter at vi hadde første del av høyprosjektet i boks og traileren var på vei til Tromsø, kjørte vi til våre venner Britt Mari og Per Nils i Soppero. De er samer og driver familiebedrift med reindrift og villmarksopplevelser. Vi kom til tomt hus, da våre venner var i arbeid med reinene et godt stykke unna og ting tok lengre tid for dem enn planlagt, noe som er typisk i natur- og reindriftssammenheng. De må innrette seg etter vær, vind og fremfor alt reindriften. Klokken har liten betydning i slikt arbeid, noe som også Musketerfolket er kjent med. Vi er ikke ferdige til bestemte klokkeslett, men når jobben er gjort.

På veien til våre venner kjørte vi innom et lite reinslakteri og kjøpte nydelige ferske råvarer. Så da vi kom frem la ”Villmarkskokken” sin sjel og sine gamle berømte kunnskaper i en gryte. Det ble nydelig mat, rungende hurrarop og skåling med et glass Champagne for Pål og Bård Eigil, to nybakte trettiåringer.

Klokken 3 på natten begynte våre venners 24 Polarhunder å ule, da trøtte arbeidsfolk kom hjem.

Neste dag ble det sen frokost der guttene fikk bursdagsgave fra våre venner. Gaven var sledehundkjøring med hver sitt hundespann. Ingen av Musketerene har kjørt hundespann i snø før, bare trent på bar mark med ATV- firhjuling. Alle ble superglade for denne gaven. Det var en stor drøm som gikk i oppfyllelse. Vi gikk i gang med å sele opp tre hundespann, og hundene hylte som om de forsto hele bursdagsfeiringen. Den som hadde mest hjerteklapp var meg, Bernhard da jeg så Per Nils og tre hundespann lette anker med full fart rett ut i villmarken.

Et ekte eventyr er aldri forutsigbart, og dette ble et uforglemmelig eventyr for oss alle.

Som bedriftsleder med 22 års erfaring innen ekstrem villmarksturisme har jeg opplevd mange turister i eventyrlige og vanskelige situasjoner. Av og til må man handle raskt og riktig for i fellesskap kunne berge og mestre. Nå er jeg bare SÅ stolt av Musketerene fordi de handlet så profesjonelt og modig i en prekær situasjon. 

Under hundespannkjøringen kom det største spannet til å velte på grunn av vanskelig terreng der en bjørk hadde veltet over sporet. Sleden rettet seg opp igjen, men spannet ble uten fører. Per Nils tok over Bård Eigils spann for hurtig å kjøre etter det førerløse spannet. De tre Musketerene og Pål sitt spann ble igjen alene i villmarksskumringen. Hva skulle de gjøre? Per Nils trengte trolig hjelp, så de besluttet raskt å sende Pål og hans spann for å hente meg og snøskuter. Svein Inge bante vei og Bård Eigil tok lederhundene og snudde spannet. Pål kjørte så alene tilbake hele veien. Jeg ble meget overrasket da Pål og hans spann kom alene tilbake, og forsto at noe hadde skjedd. Pål fortalte om det inntrufne så vi ordnet raskt med spannet og kjørte deretter sammen på snøskuter tilbake til de andre. Pål hoppet av og jeg kjørte etter Per Nils. Jeg fant dem etter en stund. Per Nils hadde lykkes med å få tak i spannet så alt endte godt. Musketerene fikk mye skryt av oss i eventyrsbransjen. for deres handlekraft. Her var det ikke å vente på hjelp, men å ta tak i situasjonen.

Vel hjemme ble det meget muntert da alle detaljer om dagens opplevelse ble belyst fra alle hold og kanter ved middagsbordet, og ingen kunne unngå å se at Musketerene hadde vokst 10 cm på veldig kort tid.  Britt Mari hadde laget en fantastisk elg- gryte som kronen på verket til en uforglemmelig bursdagsgave. Kraftig forsinket startet vi deretter på hjemturen til Tromsø. Vi var hjemme først ved 23- tiden, likevel ønsket Musketerene neste dag å jobbe. De vanskeligstilte fikk da atter nye forsyninger av matvarer.

Bernhard Paul Zimmer